Ønsker du å hjelpe andre til å få det bedre?

Offertenkningen er et symptom på at vi befinner oss i den delen av oss som har en sterk opplevelse av å bli avvist, misforstått, ikke trodd på eller som ikke fikk anerkjennelse for sitt sinne eller sorg.

Når vi går inn i offerrollen legger vi ansvaret for våre vanskelige følelser over på de rundt oss. Noen mennesker går seg, med god grunn, fast i offerrollen. Et slikt fastlåst mønster skaper stor avstand i relasjoner til andre.

Omgivelsene våre går lei av å høre på vår klaging og våre problemer. Gjennom å bearbeide de vonde, ufølte følelsene kan vi få en ny forståelse av oss selv, ta stadig mer personlig ansvar og med det få økt selvtillit, selvfølelse og tilfredshet.

Veien til tilgivelse går gjennom betingelsesløs kjærlighet og tilgivelse ovenfor oss selv.  

Når vi som mennesker klarer å tilgi oss selv for egne feil og mangler, skapes det en opplevelse av indre fred. Indre fred er en døråpner til ytre fred.  

Når vi i tillegg klarer å se på andre menneskers uhensiktsmessige atferd som et uttrykk for smerte, er vi i ferd med å mestre tilgivelsens kunst. Tilgivelse starter med en erkjennelse av at: det kunne vært meg under de samme forutsetningene.  

Tilgivelsens motstykke er bitterhet, hat og hevn. Dette er følelser og holdninger som fører til avstand mellom mennesker, og som sakte, men sikkert fører til at vi mister av syne det gode i hverandre. 

Våre erfaringer fra egen barndom har satt dype spor, fordi den måten vi ble møtt på som barn, er den måten vi møter oss selv og andre på som voksne. I barndommen etableres det en slags programmering/indre arbeidsmodell som enten sier:

Jeg er verdt å elske! Eller: Jeg er ikke verdifull!

Jeg kan det jeg vil! Eller: Jeg får ingenting til!

Alle valgene vi tar, tar utgangspunkt i våre sannheter om oss selv. Denne indre programmeringen får derfor store konsekvenser for oss i livet. Å være åpen om egne følelser også når det gjør vondt eller vekker skamfølelse er veien vi trenger å gå for å endre denne programmeringen.